Julehilsen 2020
Kari Veiteberg, Oslo biskop
For svært mange av oss har dette vært et merkelig år. Et år med høylytte nyheter om krigshandlinger og ufred og om en truende pandemi som ennå ikke er overstått. Et år med stengte grenser og smittevernstiltak der vi har vært nødt til å leve, feire og sørge på en annen måte enn før. Det har også ført til at mange har utforska og nyoppdaga det de trodde de kjente: sin egen heim og familie, heimstaden og heimlandet. Det er ikke få som har fortalt meg om at de har begynt å gå turer i nabolaget, lytta til lyder de ikke har brydd seg om før, som fuglesang og lagt merket til stier og blomster de tidligere hadde oversett.
Kanskje er det også noe av det vi skal gjøre i juletida? Leite etter og ta inn lysglimt, legge øret til jorda og høre etter svake lyder som kan gi håp og tenke på alt det som lett havner i skyggen av prangende overskrifter og reklamebulder.
For det er ikke sikkert at det er slik at den første lyden av jul er jublende gledessang eller utagerende familiehygge. Dette året har det blitt viktig for meg å oppdage at de første juleorda verken handler og glede eller heimekos. De første juleorda er «frykt ikke», sagt med innestemme til mennesker som er redde eller urolige. Engelen sa det til Maria og gjentok det for gjeterne julenatta: Frykt ikke! Vær ikke redde! Da Jesus ble voksen sa han det gang på gang, det er nesten som et refreng som går gjennom heile Bibelen: Vær ikke redd! Det er over fire hundre oppfordringer til å ikke frykte i Bibelen, flere enn det er dager i året. På den måten kan Gud hilse oss hver morgen, kanskje etter ei søvnløs natt, med disse ordene: «Frykt ikke - vær ikke redd!»
Mitt håp for denne jula er at vi alle gir oss tid og rom til å i stillhet lytte etter Guds stemme, lyden av noen som sier oss at vi ikke trenger å være redde. Det kan være i form av den jevne lyden av hjerteslag, av småbarnspludder eller øyne som ser opp på oss med tillit. Kanskje kan vi også bøye oss ned og legge øret til jorda og lytte etter tegn som gir håp. I den mørkeste av alle netter, hvisker Marias barn: «Jeg er her, jeg kommer med fred, gi for all del ikke opp håpet. Vi går mot lys.»
Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.
Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,
men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.